Søndag 24.01.10 var visjonssøndag hvor Øystein Gjerme la frem noe av kirkens visjon. I Norge i dag opplever vi krisetider med synkende oppmøte i kirkene. Dette krever desperate tiltak. Hvordan skal vi nå nye mennesker?
Gud sendte Israel folket ut i verden for velsignelse...
Gud sendte sønnen Jesus for å frelse...
Gud sendte Den Hellige Ånd for å gi kraft til kirken...
Gud sendte kirken til velsignelse for verden...
Gud sender ut. Forbruker kirken sier «kom inn», mens Jesus sier «gå ut». Gud sendte Jesus og Jesus sender oss ut. Vi må få tak på hvordan vi kan bli sendt ut i hverdagen der vi er.
Vi drømmer om en kirke som smitter vårt nærområde med Jesus. Vår livsmisjon er å lede mennesker til et bedre liv i etterfølgelse av Jesus. I Apostlenesgjerninger kap. 2, vers 42-47 beskrives en hverdag vi ønsker, «...og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse». Dette er vår drøm. Hva skal vi prioritere i dag for å få dette til? Vi gjør følgende for å nærme oss denne drømmen:
• iOrdet – vi lytter, leser og lærer hva Bibelen forteller oss. Bibelen er Guds inspirerte Ord som veileder og lærer oss på veien.
• iOppdraget – vi deltar i en tjeneste og er med på noe større enn oss selv, hvor vi yter med det vi kan. Det er attraktivt å være med på noe som betyr noe.
• iSammen – vi prioriterer, bygger og utvikler relasjoner. Vi vil være en kirke med et fantastisk mangfold over generasjoner. Vi må tåle at Gud bryter ned skillelinjene mellom oss.
• iNærkontakt – vi kultiverer et åndelig liv. Kjærligheten til Gud og mennesker blir synlig i vår relasjon med Gud og med hverandre.
• iForvandling – vi lar Guds vilje prege oss og endre oss. Dette er Guds verk og ikke en forandring vi selv strever etter.
Vi bygger en kirke som er åpen for alle, ikke bare de som er veldig modne i sitt kristenliv. Gud er venn med verden og vi ønsker å være en venn. Her er det plass til alle! Spørsmålet er hvilken retning folk går – vi ønsker å følge etter Jesus.
Vi er sendt ut og noe blir brutt i vårt hjerte, slik at vi skjønner at vi er sendt. Vi som kirke er fortsatt bare i begynnelsen. Vi samler fortsatt folk, som så vil bli sendt ut og møte verden i hverdagen der de er.
Referert av Nina
